top of page

Hvem kan søke bibliotekvederlag fra Norsk filmvederlagsfond?

Film- og TV-arbeidere i visse fagfunksjoner kan søke

Norsk filmvederlagsfond fordeler bibliotekvederlag med hjemmel i bibliotekvederlagavtalen av 26. juni 2019 mellom Staten og 28 kunstnerorganisasjoner og bibliotekloven.

​

Du kan i utgangspunktet søke bibliotekvederlag om du hadde en (eller flere) vederlagsberettigede fagfunksjon(er) på et audiovisuelt norsk verk som var utgitt innen utgangen av det aktuelle kalenderåret.

​

For animasjonsfilm, dokumentar, kortfilm/novellefilm, musikkvideo, spillefilm og TV-drama: 

  • Regissør

  • Manusforfatter (på dokumentar eller TV-underholdning) 

  • Fotograf

  • Lydsjef/lyddesigner

  • Klipper

  • Scenograf/produksjonsdesigner 

  • Kostymedesigner/maskør/VFX/innslagsanimatør

​

For TV-underholdning:​

  • Redaktør/manus

  • Etterarbeidsredaktør/etterarbeidsregi

  • Regi/letregi/letprodusent/reporter/VJ

  • Fotograf (A-foto,foto)

  • A-lyd/lydsjef/lyddesigner

  • Scenograf/produksjonsdesigner 

  • Kostymedesigner/maskør/VFX/innslagsanimatør

​

​

Om manusforfattere og 2019-midler

​Norsk Filmvederlagsfond (NFVF) ble innlemmet i Bibliotekvederlagsordningen i 2019. I forbindelse med omlegging av NFVF og utlysningsteksten om vederlag (for året 2019), ble det informert om at manusforfattere kan søke. Men det er kun manusforfattere på dokumentar og TV-underholdning (ikke-fiksjon) som kan søke NFVF.

 

For å sikre rettferdig behandling i en overgangsperiode, for de som allerede hadde søkt 2019-vederlag, samarbeidet NFVF og Dramatikerforbundet om å fange opp hvem som allerede hadde fått 2019-vederlag fra Dramatikerforbundet, slik at det ikke ble gjennomført dobbeltbetalinger. Dersom du fornyer søknadene dine fra 2019, og noen av disse var som manusforfatter på fiksjonsverk, vil de ikke være gyldige for 2021.

​

Bibliotekvederlag er et kulturpolitisk virkemiddel

Bibliotekvederlag er et av den norske stats kulturpolitiske virkemidler. Ordningen går ut på at Staten bevilger penger over statsbudsjettet til å støtte norsk kulturliv slik at opphavere som har verker som er registrert i biblioteksystemet, kan få tilført midler som bidrar til at de kan fortsette sin skapende virksomhet.

Du må være opphaver til et unikt verk utgitt i Norge for å kunne motta bibliotekvederlag.

​

At bibliotekvederlagordningen er et kulturpolitisk virkemiddel, innebærer at ingen har et rettskrav på bibliotekvederlag. Staten har ingen plikt etter åndsverkloven til å betale vederlag for at verkene er vederlagsfritt tilgjengeliggjort. 

​

Mrk. at du kan søke bibliotekvederlag både for fysiske versjoner (DVD, Blueray, VHS) og for digitale versjoner (typisk: tilgjengelighet på Filmbib.no).

Arvinger til film- og TV-arbeidere har ikke rett til bibliotekvederlag

Ettersom ingen skapere av et verk har noe rettskrav på bibliotekvederlag, foreligger det heller ikke noe krav eller noen rett som kan gå i arv. Det kan derfor ikke utbetales bibliotekvederlag til arvinger.

Søknader innkommet etter den kunngjorte søknadsfristen kan avvises

Alle som ønsker å motta bibliotekvederlag fra Norsk filmvederlagsfond må sørge for å sende inn søknad.

 

Selv om du oppfyller vilkårene for å søke bibliotekvederlag, må du sørge for å sende inn søknad innen den fristen som gjelder for vedkommende søknadsrunde.

​

Ettersom ingen kan påberope seg å ha krav på bibliotekvederlag, gjelder heller ingen foreldelsesfrist og det settes ikke av midler til å dekke for sent fremsatte krav.

Bibliotekvederlagsavtalen 

Avtalen mellom Staten v/Kulturdepartementet og 28 kunstnerorganisasjoner ligger til grunn for Norsk filmvederlags fordeling av bibliotekvederlag.

 

Klikk her for å lese bibliotekvederlagsavtalen for 2022-2024.

​

Bibliotekvederlagsavtalen er hjemlet i lov om bibliotekvederlag (biblioteklova) (lenke til Lovdata).

​

bottom of page