Hvem kan søke bibliotekvederlag fra Norsk filmvederlagsfond?

Film- og TV-arbeidere i visse kategorier (fagfunksjoner) kan søke

Norsk filmvederlagsfond fordeler bibliotekvederlag med hjemmel i bibliotekvederlagavtalen av 26. juni 2019 mellom Staten og 28 kunstnerorganisasjoner og bibliotekloven.

Du kan i utgangspunktet søke bibliotekvederlag om du hadde en (eller flere) vederlagsberettigede  fagfunksjon(er) på et unikt audiovisuelt verk som var utgitt innen utgangen av det aktuelle kalenderåret.

For animasjonsfilm, dokumentar, kortfilm/novellefilm, musikkvideo, spillefilm og TV-drama

  • Regissør

  • Manusforfatter (på dokumentar eller TV-underholdning) 

  • Fotograf

  • Lydsjef/lyddesigner

  • Klipper

  • Scenograf/produksjonsdesigner 

  • Kostymedesigner/maskør/VFX/innslagsanimatør

For TV-underholdning:

 

  • Redaktør/manus

  • Etterarbeidsredaktør/etterarbeidsregi

  • Regi/letregi/letprodusent/reporter/VJ

  • Fotograf (A-foto,foto)

  • A-lyd/lydsjef/lyddesigner

  • Scenograf/produksjonsdesigner 

  • Kostymedesigner/maskør/VFX/innslagsanimatør

Info til manusforfattere om bibliotekvederlag fra og med året 2020: 

Det er kun manusforfattere på dokumentar og TV-underholdning (ikke-fiksjon) som kan søke bibliotekvederlag for 2020 fra Norsk filmvederlagsfond (NFVF). 

Manusforfattere på fiksjonsverk må søke bibliotekvederlag fra Dramatikerforbundet

Merk at dersom du fornyer søknadene dine fra 2019 og noen av disse var som manusforfatter på fiksjonsverk, vil disse ikke gjelde for 2020.

Om manusforfattere og 2019-midler

 

Norsk Filmvederlagsfond (NFVF) ble innlemmet i Bibliotekvederlagsordningen i 2019. I forbindelse med omlegging av NFVF og utlysningsteksten om vederlag (for året 2019), ble det informert om at manusforfattere kan søke. Det er kun manusforfattere på dokumentar og TV-underholdning (ikke-fiksjon) som kan søke NFVF. For å sikre rettferdig behandling i en overgangsperiode, for de som allerede hadde søkt 2019-vederlag, samarbeidet NFVF og Dramatikerforbundet om å fange opp hvem som allerede hadde fått 2019-vederlag fra Dramatikerforbundet, slik at det ikke ble gjennomført dobbeltbetalinger.

Bibliotekvederlag ytes kun til norske film- og TV-arbeidere

Bibliotekvederlag er et av den norske stats kulturpolitiske virkemidler. Ordningen går ut på at Staten bevilger penger over statsbudsjettet til å støtte norsk kulturliv slik at opphavere som har verker som er registrert i biblioteksystemet, kan få tilført midler som kan bidra til at de kan fortsette sin skapende virksomhet. Kulturdepartementet har understreket at bare norske statsborgere kan tildeles bibliotekvederlag.

 

Du må i tillegg være opphaver til et unikt verk utgitt i Norge. Kulturdepartementet har gitt denne presiseringen i brev av 27.10.2020: "den nye beregningsmåten gjenspeiler at befolkningen har tilgang til alt som er utgitt og finnes i bibliotekenes samlinger, enten ved et fysisk eksemplar fra hylla, fjernlån, eller digitalt. Opphaverne får på denne måten vederlag for det materialet som er tilgjengelig, uavhengig av hvilket format det tilgjengeliggjøres i og uavhengig av om det er til offentlig bruk eller til forskning og dokumentasjon via pliktavlevering." Det innebærer at dersom verket er pliktavlevert til Nasjonalbibliotekets avdeling i Mo i Rana, er det å anse som et unikt verk utgitt i Norge, og det kan ytes bibliotekvederlag for det. Det er ikke nødvendig for søkeren å undersøke om verket er pliktavlevert, men vilkåret innebærer at f.eks. filmer som bare er publisert i sosiale medier, på YouTube e.l. vil falle utenfor. Vi påpeker at Nasjonalbiblioteket ikke har kapasitet til å utarbeide dokumentasjon til bruk i søknader om bibliotekvederlag.

At bibliotekvederlagordningen er et kulturpolitisk virkemiddel, innebærer at ingen har et rettskrav på bibliotekvederlag. Staten har ingen plikt etter åndsverkloven til å betale vederlag for at verkene er vederlagsfritt tilgjengeliggjort. Følgelig er det ikke i strid med EØS-regelverket eller andre internasjonale regler eller overenskomster at utenlandske søkere ikke kan motta norsk bibliotekvederlag.

Mrk. at du kan søke bibliotekvederlag både for fysiske versjoner (DVD, Blueray, VHS) og for digitale versjoner (typisk: tilgjengelighet på Filmbib.no).

Arvinger til norske film- og TV-arbeidere har ikke rett til bibliotekvederlag

Ettersom ingen skapere av et verk har noe rettskrav på bibliotekvederlag, foreligger det heller ikke noe krav eller noen rett som kan gå i arv. Det kan derfor ikke utbetales bibliotekvederlag til arvinger.

Søknader innkommet etter den kunngjorte søknadsfristen, kan avvises

Alle som ønsker å motta bibliotekvederlag fra Norsk filmvederlagsfond må sørge for å sende inn søknad.

Selv om du oppfyller vilkårene for å søke bibliotekvederlag, må du sørge for å sende inn søknad innen den fristen som gjelder for vedkommende søknadsrunde.

Ettersom ingen kan påberope seg å ha krav på bibliotekvederlag, gjelder heller ingen foreldelsesfrist og det settes ikke av midler til å dekke for sent fremsatte krav.

Bibliotekvederlagsavtalen av 26. juni 2019

Avtalen mellom Staten v/Kulturdepartementet og 28 kunstnerorganisasjoner ligger til grunn for Norsk filmvederlags fordeling av bibliotekvederlag.

 

Klikk her for å lese bibliotekvederlagsavtalen for 2019-2021.

Bibliotekvederlagsavtalen er hjemlet i lov om bibliotekvederlag (biblioteklova) (lenke til Lovdata).

Kulturdepartementets brev til Norsk filmvederlagsfond av 27. oktober 2020 gir en nærmere avklaring om hva som er rammene for fordelingen av bibliotekvederlag.