Fordelingen skjer ved at man først fordeler årets vederlagspott på samtlige verk som skal med i årets fordeling. Verkstype og verkets samlede spilletid avgjør hvor stor andel hvert verk skal tildeles av potten. Det er tatt hensyn til at den samlede innsatsen det har krevd å skape et verk, ikke nødvendigvis er proporsjonal med verkets samlede lengde. Derfor brukes det et system der ulike verkstyper har ulike poengverdier. En kortfilm (fiction) får høyere poeng enn en helaftens konsertfilm. Man ganger verkstype-poeng med samlet spillelengde, og derved skaper man likeverdighet mellom samme fagfunksjon på ulike verk.

​

Når man vet hvor stor andel av potten hvert individuelle verk skal tilkjennes, kan man regne ut hvor mye hver individuelle skaper skal få i vederlag for hvert verk. Filmvederlagsfondets modell for vederlagsberegning, som er godkjent av Kulturdepartementet, har som mål å likebehandle fagpersoner med tilnærmet lik skapende innsats i et audiovisuelt verk. I dette har man fulgt etablerte prinsipper for hva som skal ansees som skapende innsats.

Ikke alle fagfunksjoner kommer i betraktning ved fordeling av vederlag; dette innebærer ikke at Filmvederlagsfondet ikke anerkjenner at også andre fagfunksjoner enn de som kan motta bibliotekvederlag, er viktige og nødvendige for det ferdige resultatet. Bibliotekvederlag er ikke en del av lønnen for arbeidsinnsatsen, men kan sammenlignes med andre offentlige støtteordninger i kultursektoren som skapere kan søke tilskudd fra.